Generalforsamling rundt kjøkkenbordet
Styret holdt generalforsamling, og det ble fremmet ønske fra en av de mest innflytelsesrike medeierne, at bedriften skulle utvide staben, ved å engasjere unge medarbeidere til å avlaste de ansatte i de daglige produksjonsoppgavene. Styreleder var enig, men likevel litt skeptisk, siden de mest aktuelle rekruttene ofte var engasjert i andre, utenforstående oppgaver.
Eller sagt på en annen måte: Her om dagen rundt middagsbordet, (generalforsamling) så mente Beate, min samboer (innflytelsesrik medeier) at husets tenåring (ung medarbeider) skulle hjelpe til med å pakke og levere chaga. (altså delta i den daglige produksjonen) Styreleder (altså jeg) var skeptisk, siden tenåringen satt for det meste og trykket på telefonen (altså engasjert i andre utenforstående oppgaver)
Medeieren mente at nettopp derfor var det viktig at rekrutten fikk utvidet ansvarsområdet sitt, for å oppnå økt forståelse og oversikt over bedriftens helhet. Eller sagt på norsk: Tenåringen skulle pelle seg og legge vekk telefonen, og heller hjelpe litt til!
Medeieren (Beate) som er bokstavlig talt i buksa til styrelederen (hun lånte en gammel strikkabukse, som jeg aldri bruker) hadde absolutt et poeng. Og hun har jo en slags vetorett.
Det var da det startet…
Forhandlingene gikk tregt, spesielt siden rekrutten virket totalt uengasjert i den nye ordningen. Streikefaren var overhengende. Det var med mange akk og stønn at hun ble med i produksjonslokalet.
En av de første oppgavene «den nye medarbeideren» fikk var å pakke chaga til forsendelse. Jeg viste henne hvordan vakuumpakkemaskinen fungerte, og ba henne pakke all chagaen som var i kassen. Med tanke på hennes (manglende) engasjement, så var det overraskende hvor fort hun lærte seg å bruke maskineriet. Men mengden var vi tydeligvis uenig om. «Skal jeg virkelig pakke alt» spurte hun. «Ja, du skal pakke alt» svarte jeg lettere irritert. «Javel» svarte hun med en englemine. Dette gikk forbausende lett, tenkte jeg. Men jeg burde ha lukte lunta.
Etter en halvtime kom hun inn med favnen full av vakuumpakker. «Flott, dette gikk jo bra» utbrøt jeg begeistret, mens jeg kontrollveide pakkene. Med et ubestemmelig uttrykk i fjeset løp hun ut igjen. Det var da jeg oppdaget det: Hun hadde faktisk vakuumpakket alt! Da mener jeg alt! Hun hadde vakuumpakket masse chaga, ja visst. Men hun hadde også vakuumpakket stiftemaskinen, saksa, vekta, en CD plate og en smokk som tilfeldigvis lå i produksjonslokalet, og nederst i haugen fant jeg telefonen min. Vakuumpakket! Og akkurat da ringte det i den. Umulig å ta av røret, siden saksa også var vakuumpakket. Jeg fant en kniv og fikk ut telefonen, og svarte. Det var tenåringen som ringte fra produksjonslokalet, og lurte på om jeg hadde mer hun skulle vakuumpakke. ..
Bedriftsforsamling og HMS
Dagen etter ble det vedtatt i bedriftsforsamlingen at vi skulle legge om strategien. Etter press fra golvet, gikk bedriftsforsamlingen med på at denne gangen skulle vi begynne med lønnsforhandlinger. Nå ble forhandlingsklimaet mye bedre. Partene møttes på halvveien, og storstreik var unngått! Produksjonen gikk mye bedre, og ansvarsområdet kunne stadig utvides. Den nye medarbeideren hadde nokså bratt læringskurve, men det så ut til at hun hadde gode evner og anlegg. Hun mestret både kverna, tørkesystemet og pakkingen. Til og med fungerte internkontrollen innenfor HMS. Det vil i klartekst si at hun gikk med på å bruke støvmaske. Under forutsetning av at ingen av venninnene så henne. Eller som hun sjøl kommenterte: «Jeg visste ikke at det fantes så utrolig stygge støvmasker!»
Naturens mysterier
Det sies at en kvinnes hverdag kan påvirkes av hormonballansen i kroppen. En tenårings hverdag er kun styrt av hormoner. Spesielt hokjønn. Det er forbausende hvor voksen, ansvarsfull og tålmodig en tenåringsjente kan være i gitte situasjoner. For eksempel når hun steller med småbarn eller hester. Et hankjønn på samme alder kan opptre like ansvarsfullt og voksent hvis han får stelle med noe som går på belter eller hjul. Det kan selvfølgelig også være omvendt. Altså at gutter viser ansvar for småbarn og jenter med traktorer.
Men i neste øyeblikk kan tenåringen ligge på golvet og hyle og sparke, akkurat som sin treårige lillebror.
Ny vokal i alfabetet
En gang sto radioen på mens jeg pakket chaga. Det var et program om bruk av vokaler i norsk språk, og andre språk. I norsk finnes 9 vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Men Sanfolket i Kalahariørkenen har langt flere. En professor som ble intervjuet kunne gjengi de fleste lydene. En av lydene kjente jeg igjen, for den finnes faktisk også i norsk. Skjønt det er bare tenåringer som mestrer den edle kunst. Muligens derfor er den ikke tatt med i alfabetet. Det er den lyden tenåringer lager, når de får beskjed om noe de ikke liker. En mellomting mellom a, e og ø. Men lyden minner også litt om når man spiller på flere blåseinstrumenter samtidig, men i hver sin tone. Altså tonearten A, E og D på en gang. Denne lyden forekommer hyppig når tenåringsjenter, tilsynelatende helt uten grunn, er misfornøyd med tilværelsen.
Dette var en slik dag…
En slik dag da ingenting nytter. Verken positiv bedriftskultur, fornyede lønnsforhandlinger eller til og med snakk om ekstra bonus (kontantkort) Samme underlige vokal var eneste svar.
Det var også en slik dag da flere akutte ting hadde oppstått samtidig, som at barnehagen var stengt pga underbemanning, siste frist for innlevering av diverse rapporter nærmet seg, at utallige kunder på forskjellige steder i landet hadde bestemt seg for, tilsynelatende helt uten grunn, å bestille masse chaga akkurat samtidig. Jeg trengte hjelp! Mye hjelp!
Men samme rare vokal fikk jeg til svar.
Men gamle hr. Kvernmo har også erfaring fra Heimevernet. I militæret gir man bare ordre, uten at det blir tatt opp noen diskusjon. Uansett hvilke lyder og ulyder ordren måtte fremkalle. For at en upopulær ordre skal ha noe effekt må den gis i et skarpt, overbevisende tonefall, som om det var den mest selvfølgelige ting i verden. Uten rom for tvil.
Under over alle under, det fungerte! Jeg fikk hjelp! God hjelp!
Trodde jeg…
Overraskelsen skulle komme senere på dagen.
Jeg hadde bedt om hjelp til å pakke og klargjøre chagaforsendelser, som skulle av gårde med posten før kl 15.00. Det vil si jeg hadde beordret den nye medarbeideren som hadde skolefri, til å hjelpe meg. Og klokka hadde allerede passert 12.00. Hun hjalp meg! Vi klarte på rekordtid å vakuumpakke, merke, pakke inn og sette korrekt adresse på hver enkelt forsendelse. Alt ble veid, og korrekt porto ble påsatt. Fornøyd bar jeg 5 kasser med post i bilen og dro til Finnsnes. Jeg kom til Finnsnes Postkontor med 10 minutters margin, og bar inn kassene. Tenåringen hadde av en eller annen grunn avslått å bli med til Finnsnes. Det vil si at hun hadde bare svart med sin berømte vokallyd da jeg spurte henne. I samme øyeblikk som jeg stablet posten opp på disken oppdaget jeg det!
At man aldri lærer!
Hun hadde skrevet på adresselappene, men samtidig brukt sin «kunstneriske frihet»
Råkilveien ble til RÅKLINEVEIEN!
Fyllingsdal utenfor Bergen ble til FYLLIKKDAL!
5282 Lonevåg ble til 5282 KLONEVÅG
6440 Vigra ble til 6440 VIAGRA!
Og på to av avsenderlappene hadde hun forandret Isogaisa AS til FISOGAISA AS.
Det var for seint å forandre på noe, jeg måtte bare sende pakkene. Håper mottakerne kan tilgi meg….
Jeg kjørte heim, og tenkte ut en skikkelig skjennepreken, der ordene respekt og seriøsitet skulle nevnes flere gang. Men da jeg kom hjem hadde tenåringen akkurat laget middag, kjempegod taco. Der satt hun med en englemine, og matet begge småsøskene samtidig, med sunne, friske grønnsaker. Hun hadde faktisk begge to på fanget, og roset dem for at de var så flink til å spise. Da jeg skulle sette meg, så hun på meg med et uskyldig blikk før hun spurte: «Rakk du posten?»
23-25.september
