https://isogaisasiida.mailmojo.no/m/162730/Elisabeth.jpg

Jeg var frivillig på Isogaisa festivalen sist sommer, og fikk en pose chaga av Ronald som takk, lite ante jeg at dette kom til å redde meg lengre utpå høsten.

Like etter Isogaisa la jeg ut på en reise, men etter tre uker I Edinburgh måtte jeg bare returnere på grunn av sykdom.

I flere år har jeg hatt følsom mage. Derfor må jeg passe på hva jeg spiser. Men på reise kan det bli litt vanskelig. Da jeg kom heim fikk jeg forskjellige reaksjoner. Det skjedde hver gang jeg spiste mat. Blåe lepper og negler, hendene var kalde og numne, jeg kaldsvettet, stikking i venstre side og jeg holdt på å besvime. Jeg ble veldig desorientert, hadde angstreaksjoner og var naturligvis livredd. Det var helt forferdelig, så jeg ble sendt rett på sykehus. Det ble tatt masse prøver, uten at legene skjønte noe. Etter en stund ble jeg sendt hjem.

Det var da jeg fant på å drikke chaga.Etter noen dager merket jeg at anspentheten og frykten jeg hadde hatt i kroppen løsnet og forsvant, og jeg følte meg mye bedre. Etter 5 dager merket jeg at kroppen begynte å forandre seg. Jeg hadde fått varmen i meg igjen og hudfargen min ble bedre, øyefargen min klarere, og likfingrene forsvant gradvis.. I dag har de fleste symptomene forsvunnet, og jeg føler meg varmere i kroppen enn på mange år. Føler at kroppen er sterkere både fysisk og mentalt. Selv om jeg fremdeles er forsiktig med hva jeg spiser, kan jeg nå spise ordentlig surdeigsbrød uten noen reaksjoner, faktisk virker det styrkende. Tidligere ble jeg helt utslått av brød. Opplevelsen har vekket en oppriktig interesse for urtemedisin i meg, og jeg føler meg lettere og utrolig optimistisk.

Nå drikker jeg 2-3 kopper chagate hver eneste dag. Jeg tror jeg kan bli frisk helt igjen.

Jeg er poet, og tidlig en morgen, mens jeg satt å drakk chaga, kom dette diktet til meg;

Báhkkololmmai
Spiraling into myself
feeling the forest floor beneath me
dense, heavy with rain
Earth and smaller beings,

spiraling into myself
the northern woodlands
the forests of quiet and majesty
birch, bark,
Báhkkololmmai.

Spiraling into Earth
spreading underneath the surface floor
so much life!
The will to live
so much lore remembered
Báhkkololmmai,

guardians of the northern woodlands
birch forest,
of old lichen that grow
upon trees and rocks,
raindeer flocks passing by
your people know you still,
Báhkkololmmai.

Med vennlig hilsen
Lili

(Báhkkololmmai = chagaånden)

Recommended Posts